Hva trenger man for å starte…
Jeg har hoppet litt fort fram på denne bloggen min, jeg har vist til en bok som en hver som vil drive med slektforskning bør ha, og vist til noen filmer som viser litt mer om livet til det norske folk… Det er vel og bra å vise til slikt, men jeg har jo hoppet over noe veldig grunnleggende her! Nemmelig å gi noen tips til hvor starter mann å lete!!
Før man begynner å søke på digitale arkiv på nettet så skriver man ned det man vet alt, som navnet og fødselsdato til seg selv og sine søsken, så foreldrene sine, også besteforeldre. Vet du ikke alt så spør de rundt deg. vet de navnene på oldeforeldrene dine også så noter deg dem også, jo flere navn og datoer du har i starten og jo lengre bakover du kommer jo enklere blir det å sjekke opp i forskjellige arkiver.
Etter at du ar fått notert ned alt sammen på papir så er det bare å finne seg et slektforsknings program som man vil bruke. Det finnes flere å velge mellom her har du noen av navnene på de som finnes:
Brother’s Keeper - Denne kan man laste ned en prøve version som har begrensninger intill man betaler 45 Dollar som programmet koster, så vil man få tilsendt en registrerings nøkkel for å få full version av programmet.
Embla Familie og Slekt - Dette er et helnorsk program som koster 890,- kroner
Legacy Family Tree - Et amerikansk program med full støtte for norsk, finnes i to utgaver en helt gratis og en deluxe utgave som koster 29,95 Dollar som rimeligste valg.
Gramps - Dette programmet er 100% gratis og fungerer i Windows og Linux og har alle funksjoner som alle andre men kan være litt vanskeligere å innstallere enn de andre..
Etter å ha valgt sitt slektforsknings program så begynner man med å registrere inn all informansjon man har om seg selv. Fullt navn, fødselsdato, dåpsadato, konformasjonsdato osv… Så legger man inn foreldrene sine, fullt navn på far og fødselsdato og fullt navn på mor men der med etternavnet hun hadde før hun ble gift og fødselsdato. Det er slik i slektforskning at man skal skrive inn fornavn mellomnavn og etternavn man fikk da man ble døpt. Har du navnene på besteforeldrene dine så legger du inn dem nå, med fødselsdato.
Hvis du har vært flink med å samle inn navnene på besteforeldre og oldeforelde så kan det hende fu har kommet helt begynnelsen av 1900 tallet og kanskje lenger tilbake også. Den aller nyeste folketellingen du vil ha mulighet å søke igjennom på digitalarkivet er folketellingen fra 1900 tallet her i Norge, da det er satt et sperre på 100 år på folketellinger her i landet så må vi vente tålmodig til 2010 før vi får tilgang til neste folketelling.
Hvordan du søker og hva som er de beste søke metodene finner du en del tips om på digitalarkivet’s egne sider.
Har man ikke klart å komme helt tilbake til før 1900 tallet men har kun funnet ut at oldefar ble født i 1928 og oldemor i 1933 så vil man måtte begynne å søke i kirkebøkene. kirkebøkene er ikke pålagt like strenge krav som folketellingene som en tommelfinger regel så er det vanskelig å finne informasjon som er nyere enn 60 år i digitalarkivets kirkebøker. noen av kirkebøkene har blitt lagt inn så man kan søke med navn, men dette arbeide er i startsfasen enda så sjangsen for å finne dine besteforeldre eller oldeforeldre’s dåpsinformasjon ved å søke på navnet deres er fortsatt liten. men har du årstallet de er født og fullt navn og god tid til å sitte å tyde skrift så kan du gå igjennom kirkebøkene manuelt på nettet da de ligger på nettet scannet inn fra orginal matrialet, dette krever at du virkelig klarer å tyde løkkeskrift og at du har god tid. først må du vite hvor de ble døpt, la oss si at bestefar ble døpt i løten da velger du først at Hedmark fylke, der etter Løten prestegjeld og vi sa at han var født i 1928 da ser det ut til du kun kan velge Løten: 1920-1929, Klokkerbok. Etter at du har åpnet den så vil du få tilgang til å lese igjennom navnene listen.
ser du på det første personen som er notert i boken her så er han født 2 Desember 1926 og Døpt 1 Januar 1928 når det tok så lang tid fra fødsel til dåp så kunne det bety at det var usikkerhet om barnet ville overleve, eller så bodde de så langt unna at de ikke hadde mulighet til å døpe ham før dette året.
La oss gå videre på navn så kan vi prøve å tyde hva som står, dette er et delvis enkelt navn så man kan gjette seg til det uten å se alle bokstavene, han het Anton.
Så er det å tyde foreldrenes navn, dette kan stå veldig utydelig til tider. foran navnet pleide de å sette yrke, og det har de gjort her også. Det står Skogsarb. så han må ha vært en skogsarbeider. la oss gå videre til fornavn, noe vi kan tyde til å bli Anders så vi går rett på etternavnet, dette kan være litt vanskeligere å tyde, men med å lese det flere ganger så ser man at det er Larsen.
Så er det morens tur, der står det Frk. Beate Mathiasdtr. etter navnene på foreldrene så står det navnet på garden eller plassen de bor på deretter så ser du årstallet faren og moren var født. noter deg disse som et startpunk for fødselsdatoen deres. 1874 og 1882. etter disse årstallene kommer torturskriften over all tortur skrift navnene på fadderene, dette er viktig informasjon for der kan du finne navnene på andre familiemedlemmer, slektninger, naboer eller venner av foreldrene til Anton. Her lønner det seg å ha tungen rett i munnen å prøve på sitt beste å tyde det som står, så la oss starte.
skogsarb. Mathias Pedersen er det første navnet, deretter blir det vanskeligere å tyde teksten, men etter som man blar igjennom kirkebøkene for å finne sine forfedre så lærer man seg å tyde teksten bedre og bedre.
nest siste punkt så noterte man seg om barne var egte eller uegte født, det betyr det samme som om barnet var født utenom ekteskap eller innenfor ekteskapet. det var stor skam å føde et uegte barn, vertfall for den rikere garden…
Etter at du har notert ned alt dette så noterer man seg dette på slektstreet legger ved dåpsdatoen i slektstreet sitt og noterer seg kilden til dataene man har funnet. kopierer nett adressen og legger den med som kildematriale eller så kan man laste ned bildet å legge det ved som kildematerialet også. For hver eneste dato man finner så legger man inn hvor man fant den dataen, det for å gjøre det enklere å se hva du har søkt opp fra før så du slipper å gjøre det flere ganger.
Det var hvordan kirkebøker fungerer… en annen gang så skal jeg se litt nærmere på å søke i folketellinger og om typiske feil som kan være der…