Slektspodcast

Temaet denne uken er kilder eller kildehenvisninger….

lenker til steder jeg snakker om denne gangen er:

digitalarkivet

DIS-Norge

ps. var ganske forkjølet enda under opptaket så litt snufsing kan det hende du hører…

 

 Standard Podcast [3:20m]: Play Now | Play in Popup | Download

Slekts Podcasten denne uke har to emner,
“Hvor starter man?” og “Hva burde jeg bruke å registrere mitt slektstre i?”

Brothers Keeper

TMG

Embla

Legacy
Send meg tilbakemeldinger på slektspodcast@gmail.com, eller skriv en kommentar på nettsiden…

Slekts podcasten trenger en logo og hvis du vil prøve å lage en logo skal den være på størrelsen 144*144 pixler

 

 Standard Podcast [2:52m]: Play Now | Play in Popup | Download

I den første Podcasten tar for meg temaet “Hvorfor drive med slektforskning?” hvis du har noen kommentarer eller tilbakemeldinger så send dem til slektspodcast@gmail.com

 

 Standard Podcast [1:59m]: Play Now | Play in Popup | Download

Dette er test podcasten for å se om dette er noe som kan interesere dere.

ER det en ting jeg trodde jeg hadde gjort riktig i mitt slektstre så var det kildehenvisninger.. der har jeg vist tatt skammelig feil..

Tok en utskrift av et etterkommer tre for å vise hva jeg har funnet ut hittil. planen var å bruke den for å få informasjon jeg manglet osv… men en av de første tingene jeg merket meg var at det var da utrolig mange kilder til visse navn osv… så sjekket jeg litt nærmere på disse kildene mine og ble forskrekket over å ha 2-3 klinisk like henvisninger til samme kilde på samme sted.. så på punktet født så kunne jeg vise til samme kilde 3 ganger.. dette var jo ikke moro… greit nok at man skal legge med kilde informasjon, men man trenger da ikke å ta i så kraftig å vise til samme kilde flere ganger…

så nå går jeg over mine data på nytt og rydder i de kilde henvisninger som er overflødige i min base.. jeg trøster meg med at jeg har ikke så sinnsykt mange navn i mitt tre enda.. har bare litt over 300 navn i listen min, men ikke alle disse var det feil på…

Jeg er nøye med kilder fordi man kan altid få bruk for å finne ut hvor man fant ut hva om noen i løpet av tiden man driver på, og etter hvert som man får flere og flere navn så mister man tråden på hva man fant hvor… Spesielt hvis man fant noe vie digitalarkiver og annet igjennom ancestry eller ellis island…

En annen ting jeg har blitt litt flinkere til nå i det siste er å tyde gamle kirkebøker så jeg har nå begynt å gå tilbake igjen på dem jeg har funnet å begynt å tyde hvem som var faddere og slikt. i noen av kirkebøkene kan dette være det vanskeligste å prøve å få tydet da det er skrevet tett og lite for å få med alt på de linjene de hadde tilrådighet.

Dette får holde for denne gang, men skal skrive mer om slekten jeg søker på og annet genealogi relatert stoff etter som jeg kommer over det..

En ting som kan være vanskelig til tider kan være å søke i folketellinger. En av grunnende til dette er at de som reiste rundt og registrerte personene i husholdet kunne skrive et navn annerledes enn det som du kan ha registrert som navn…

er har du et eksempel fra mitt slektstre, jeg har en person som heter Toralf Pedersen, denne personen tenker du sikkert det er enkelt å finne i folketellinger for du har jo hele navnet, men her må man tenke litt om hvordan ordlyden av navnet hans høres så får du flere valg i fornavn, her er noen, Thoralf, Torolf og Thorolf… jeg har faktisk funnet denne Toralf jeg har søkt etter med nesten alle disse som jeg viser til her.

så kan vi gå til etternavn her har jeg Pedersen, det kan ha blitt forkortet så det står pedersn eller pederssen eller pederson.

så mitt første søk etter Toralf Pedersen ville sett slik ut:

fornavn: starter på: T

Etternavn: starter på: Peder

Du vil få opp mange flere treff, men det du trenger nå er å vite hvor i landet han bodde og om du har omtrentlig hvor gammel han var, her kan det ha vært slingringsmon i svarene, noen kunne si de var yngre enn det de var eller så viste de ikke eksakt hvor gamle alle i huset var. Så man må nesten regne med litt slingringsmonn jeg pleier å gå etter ca 2 års slingringsmonn begge veier…

etter det så prøver jeg med forskjellige variabler på fornavnet som Tor Thor innimellom kan man ha flaks å få treff med fullt fornavn så man må bare prøve ut forskjellige skrive måter på navn og etternavn.

Er man ute etter å finne en familie så kan man prøve å søke på flere av familie medlemmene.

Hittil så kan man søke i 1801, 1865, 1875 og 1900 tellinga. Det finnes noen folketellinger for 1660, 1701, 1780-årene, 1815, 1825 og 1835…

Jeg har hoppet litt fort fram på denne bloggen min, jeg har vist til en bok som en hver som vil drive med slektforskning bør ha, og vist til noen filmer som viser litt mer om livet til det norske folk… Det er vel og bra å vise til slikt, men jeg har jo hoppet over noe veldig grunnleggende her! Nemmelig å gi noen tips til hvor starter mann å lete!!

Før man begynner å søke på digitale arkiv på nettet så skriver man ned det man vet alt, som navnet og fødselsdato til seg selv og sine søsken, så foreldrene sine, også besteforeldre. Vet du ikke alt så spør de rundt deg. vet de navnene på oldeforeldrene dine også så noter deg dem også, jo flere navn og datoer du har i starten og jo lengre bakover du kommer jo enklere blir det å sjekke opp i forskjellige arkiver.

Etter at du ar fått notert ned alt sammen på papir så er det bare å finne seg et slektforsknings program som man vil bruke. Det finnes flere å velge mellom her har du noen av navnene på de som finnes:

Brother’s Keeper - Denne kan man laste ned en prøve version som har begrensninger intill man betaler 45 Dollar som programmet koster, så vil man få tilsendt en registrerings nøkkel for å få full version av programmet.

Embla Familie og Slekt - Dette er et helnorsk program som koster 890,- kroner

Legacy Family Tree - Et amerikansk program med full støtte for norsk, finnes i to utgaver en helt gratis og en deluxe utgave som koster 29,95 Dollar som rimeligste valg.

Gramps - Dette programmet er 100% gratis og fungerer i Windows og Linux og har alle funksjoner som alle andre men kan være litt vanskeligere å innstallere enn de andre..

(mer…)

Jeg søker fortsatt igjennom Amerika slekten og driver fortsatt på med Gerhard og Martha Olson, eller for å være mer nøyaktig så søker jeg igjennom barneflokken deres, og som jeg skrev forrige gang så var det 10 barn…

(mer…)

Mange betrakter det som standardverket blant slektsforskerbøkene i Norge. Nå kommer Per-Øyvind Sandberg og Nils Johan Stoas bok “Våre Røtter” i 3. opplag siden førsteutgaven i 1992. Som ved forrige opplag i 2001 er boken også denne gangen utvidet - men nok ikke i samme grad som sist. I 2001 var dataalderen kommet for fullt inn i slektsforskningen, og 1992-utgaven var slik sett utgått på dato.

Per-Øyvind Sandberg og Nils Johan Stoa:
Våre røtter - håndbok i slektsgransking
(240 sider. Cappelen 2007, ISBN 978-82-02-27406-1)
Kr 349,-

Les hele saken på genealogi.no

Dette er den boken jeg har hatt mye glede av, men jeg har “Våre Røtter” 2. opplag av boken. Jeg vet ikke om jeg kommer til å skaffe meg denne reviderte utgaven, men den har hjulpet meg med tips om nettsider og hva jeg bør notere meg av data fra mine søk.

Driver man med slektsforskning så er dette en ypperlig bok å ha til å hjelpe seg fram i virr varret av søke metoder og kirkebok tyding…

Lenke til bokkilden.no hvor du kan kjøpe boken

Dette var mitt store problem en stund.

Hvor ble Martha av!?!

Etter at Peder Taalesen døde i 1908 så solgte Martha, Klara og Lina garden og delte pengene seg i mellom, Klara bosatte seg i Hamar med mannen sin og Lina fortsatte å bo på Nes, Mens Martha tok båten Oscar II over dammen i 1910 for å finne lykken i Amerika.

Og der ble hun borte for meg, men noen år senere flyttet halvbroren Toralf over til Amerika og på hans reisepapirer så hadde han satt opp at han skulle til Gerhard Olson i New Ulm i Minnesota.

Jeg sjekket ut hvem denne Gerhard var på noen amerikanske slektforsknings sider og fant ut der at han hadde giftet seg med en dame med navnet Martha som kom fra Norge med pikenavnet Pederson. Da jeg fant ut dette løsnet mye av problemene jeg hadde hatt, Jeg fant da ut at hun måtte ha giftet seg i løpet av de 3 neste årene etter å ha reist over.

I folketellingen fra 1920 og 1930 fant jeg ut at de hadde vært ganske produktivet å skapt 10 barn. På bilde under ser du noen av barna.